Dismal Euphony - Isgrav, Det Siste Hvilested Lyrics
En Sigende Tke hang I Slrete Strimler langs Bergveggens Kam et De Frostrike L for Mine Bare Ftter spir Av Is, Is Av Livets Kilde
langt Borte, Bakom Fjerne Skrik langt Borte, Som Fra En Gammel Drm hvisker En Sorgelig Stemme grter En Forlatt Stillhet
alle Porter Bak Ham Stenges alt Er Frossent Og Ddt skodda Siger Over Land inn Fra De Hav
mrke Omriss Trner Seg Opp skjult I Tkedisen (kulde, Ingen Sang) det Dunkle Slottet Moria ruver Drott Mot Himmelen (frost, Kan Ei Fryse)
jeg Lfter Hendene opp Mot Blanke Spir ynene Trtner, Jeg Siger P Kne kulden, Min Sjel Den Frir
vest, Over Breen det Siste Solgull P Norske Fjell synker I Dyp En Grav ser Det Siste Lyset forsvinne Ned I Isriket fullmnen Stiger Over Meg stridende Inn I Herredmmet til Den Dende Sol som Blir Blekere Og Blekere
den Store Lampe Slukkes S Stilt natten Flger P Kveld dysterhetens Rike Venter Der i Mrkskodda, Over Et Gjel
